November måned ble avsluttet med en tur til Kanariøyene, nærmere bestemt La Gomera, som er den nærmeste øya til Tenerife. La Gomera er en god del mindre enn sin naboøy, men samtidig også langt frodigere. Kun førti tusen overnattende turister besøker øya i året, sammenlignet med Tenerifes fire millioner. I tillegg kommer en god del dagsturister til La Gomera fra de andre Kanariøyene.
 |
| Garajonay nasjonalpark ugjør en stor del av arealet på La Gomera. Bildet er tatt den siste dagen vi hadde på øya, som også var den eneste dagen tåketeppet lettet. |
 |
| Afrikans monarksommerfugl (Danaus chrysippus) |
La Gomera er svært kupert, og preges av urskog og et tilnærmet konstant tåketeppe i de høyeste områdene. Dette står i sterk kontrast til de lavereliggende områdene, som i hovedsak består av halvørken. Kystlinjen utgjøres i stor grad av bratte klipper som stuper ned i sjøen, men som her og der avbrytes av dalfører med små landsbyer og mørke lavastrender. Det satses hardt på økoturisme på Gomera, og godt merkede turstier finnes over store deler av øya. Mesteparten av urskogen er gjort om til nasjonalpark, og en lang rekke endemiske taksa finnes her. Laurbærdue og kanaridue lever i disse skogene, sammen med endemiske underarter av blant annet blåmeis, fuglekonge, bokfink og gransanger.
 |
| Kanariøyenes egen underart av bokfink (Fringilla coelebs tintillon) var vanlig i de frodige skogene på La Gomera. |
 |
| En tilnærmet konstant tåketeppe omfavnet Garajonay, og gjorde klimaet kjølig og fuktig i skogen. Den ekstremt høye luftfuktigheten bidrar nok i seg selv mye til at urskogen blir så frodig som den er. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar