Gulbeinmåke på Jæren!

I forbindelse med NSKF-møte på Jæren den første helga i november ble jeg oppmerksom på en adult gulbeint måke i Ølberg havn lørdag 3. november. Umiddelbart ble fuglen antatt å være en gulbeint gråmåke Larus argentatus (ofte omtalt som en egen form/underart: "omissus"), men for å være på den sikre siden bestemte jeg meg for å fyre av noen dokumentasjonsbilder. Ved nærmere undersøkelse manglet (tilsynelatende) måka også mørk streking i hodet, og kunne også oppfattes å være i det mørkere sjiktet hva angår vinge- og ryggoverside. Det var altså flere ting som skurret med den opprinnelige gråmåke-hypotesen.

Gulbeinmåka i midten skiller seg lett ut blant gråmåkene. Legg merke til relativt mørk grå overside, mørkere enn snittet hos gråmåkene, samt hvitt, bortimot ustreket hode, også dette i motsetning til de voksne gråmåkene som sitter rundt.

Jeg var klar over at dokumentasjon av en utslått vinge er nødvendig for å kunne artsbestemme en eventuell gulbeinmåke, og fikk derfor fyrt av noen raske fluktbilder før vi dro fra lokaliteten.

Ved nærmere sjekk av tilgjengelig litteratur så ting lovende ut for at dette skulle være noe av det mindre ordinære slaget, og flere viktige kjennetegn ble notert da fuglen ble gjenfunnet på samme lokalitet søndag. Etter tilbakemeldinger fra bl.a. Stein Engebretsen og Alf Tore Mjøs ble fuglen claimet som gulbeinmåke Larus michahellis søndag ettermiddag. Hvis fuglen blir godkjent av NSKF vil dette dermed bli den første sikre observasjonen av arten i det artsrike fylket Rogaland.

Vingetegninger illustreres godt på disse bildene. Legg spesielt merke til kraftige svarte bånd på p5 på begge vinger, i tillegg til manglende hvit flekk innenfor tuppen på p9. Sistnevnte karakter er svært sjelden hos gråmåker. Svart bånd på p5 forekommer hos enkelte gråmåker, men vanligvis er mengden svart langt mindre.

I flukt ser man at fuglen har mye svart i vingen. Et kraftig svart bånd på p5, samt manglende hvit flekk innenfor tuppen på p9, er gode kjennetegn for gulbeinmåke. Ellers fremstod vingene som noe lengre enn hos de fleste gråmåkene da fuglen ble sett sittende eller liggende på vannet. Sammenlign vingetegninger med gråmåka under (fra Skånevik i Sunnhordland).

Gråmåke Larus argentatus, Skånevik, Hordaland mars 2010. Her finnes tydelige svarte markeringer kun på p6-p10.

Denne fuglen har bare svarte markeringer på p7-p10, men p5-6 mangler p.g.a. vingemyting (såvidt jeg kan se). Legg imidlertid merke til hvit flekk innenfor tuppen på p9. Legg i tillegg merke til at den hvite flekken på p10 når helt ut til spissen (og sammenlign denne karakteren med gulbeinmåka). Fargen på orbitalringen kommer bedre frem ved å åpne bildet i fullformat (Ctrl + museklikk på bildet). Skånevik, Hordaland, august 2012.

Oppsummert viser altså fuglen følgende karakterer som tyder på at dette er Rogalands første gulbeinmåke:

• Relativt mørk grå overside, mørkere enn snittet hos gråmåkene på lokaliteten. Inntrykket av denne karakteren varierte litt avhengig av vinkelen vi observerte fuglen fra, samt lys. 
• Helhvitt hode, som bokstavelig talt lyste opp blant alle gråmåkene i vinterdrakt.
• Mye svart i vingen. Kraftig svart bånd på p5, og manglende hvit flekk innenfor tuppen på p9. Hvite tupper på håndsvingfjær mindre enn hos gråmåke. (Se et bedre bilde av en utslått vinge på samme fugl her.
• Relativt friskt gule bein, og kraftige farger i nebb. 
• Gonysvinkel mer fremtredende enn hos de fleste gråmåker.
• Gonysflekk relativt stor og rød.
• Kraftig nebb med sterkt nedbøyd spiss
• Irisfarge noe mer gulaktig sammenlignet med gråmåkenes noe hvitere iris, og orbitalring mer dyprød (ikke oransje). Denne karakteren vises bedre her.
• Hodeform mer avrundet enn hos gråmåkene, som på sin side har et hode med noe flatere panne og issetopp lenger bak på hodet.
• Inntrykk av beinlengde var omtrent som gråmåkene på lokaliteten. De fleste gulbeinmåker har noe lengre tibia enn gråmåker, men denne karakteren er vanskelig å vurdere utifra bildene.

Sammenlignet med de andre måkene virker fuglen ganske liten, og det ble derfor antatt at dette var en hunn.