Lappiplerke - Finnmarks "fargerike" piplerke

Lappiplerke Anthus cervinus, Vardø, Finnmark//Red-throated pipit Anthus cervinus,
Vardø, Finnmark (Norway)

Lappiplerka er en skikkelig Finnmark-spesialitet i Norge, og den tetteste hekkebestanden finnes nok langs kysten av Varangerhalvøya. Arten sees kun i små antall på trekk lenger sør i Norge, så en tur til Finnmark er nok det klart beste alternativet for å skaffe seg litt erfaring med arten her til lands. Med det røde brystpartiet er den også en av våre mer fargerike piplerker, som ellers er kjent for å være en temmelig uanselig gruppe småfugler.

Finnmark 2015 - Snøugle

Snøugle Bubo scandiacus, Finnmark//Snowy owl Bubo scandiacus, Finnmark, Norway

En drøm gikk i oppfyllelse i Finnmark denne sommeren, da jeg for første gang fikk sett snøugle Bubo scandiacus i Norge. Lokalt gode smågnagerforekomster bidro til at arten med litt flaks kunne beskues flere steder i fylket i år.

Calidris minuta

Dvergsnipa Calidris minuta er ingen vanlig hekkefugl i Norge, men en del par hekker som regel årlig i våre to nordligste fylker. Enkelte år er forekomsten spesielt god, noe som var tilfellet sommeren 2014. Spesielt i østlige deler av Finnmark var tettheten unormalt stor, noe som også var tilfellet for flere andre vadefugler i området. Fuglen på bildet er fotografert på Båtsfjordfjellet i juli.

The little stint Calidris minuta is by no means a common breeder in Norway, although some pairs usually breed annually in the northernmost parts of the country. Summer 2014 was particularly good for the species in eastern parts of Finnmark, as for a number of other waders. This bird was flushed from its nest at Båtsfjordfjellet in July. 

Trynebilder

Temmincksnipe Calidris temminckii//Temminck's stint Calidris temminckii

En liten samling nærbilder av vadere fra Finnmark, juli 2014

Some close-ups of waders from Finnmark, July 2014

Sandlo Charadrius hiaticula//Common ringed plover Charadrius hiaticula

Svømmesnipe Phalaropus lobatus //Red-necked phalarope Phalaropus lobatus

Svømmesnipefot//Red-necked phalarope foot

Parasitt i slaget

Sommeren 2013 så ut til å være svært god for tyvjoen Stercorarius parasiticus på Varangerhalvøya. Om de på tidligere turer tilsynelatende var "over alt" var de ihvertfall det nå. Svært god næringstilgang i havet var helt sikkert en viktig grunn til det, og antallet krykkjer og terner, som er artene tyvjoen hyppigst parasitterer, var også høyere enn hva jeg tidligere har sett i Finnmark. Et gledelig lyspunkt i en ellers dyster utvikling i sjøfuglbestandene her til lands.

The summer of 2013 seemed to be a very good year for the arctic skua Stercorarius parasiticus on the Varanger peninsula. Plenty of food in the sea was undoubtly the main reason for this, and numbers of terns and kittiwakes, which are the species most often parasitized by the skua, were also higher than I've ever seen before in Finnmark.

Rødnebbterne i Komagdalen

Det ble nok en finnmarkstur denne sommeren, i anledning et nytt GLS-studie av hekkende sandlo og temmincksnipe på Varangerhalvøya i regi av Terje Lislevand ved UiB. Mesteparten av tiden gikk med til reirleiting, men man får jo alltids med seg noe annet også. Denne tillitsfulle rødnebbterna Sterna paradisaea ble fotografert i Komagdalen 28. juni.

Arctic Tern Sterna paradisaea, Komagdalen, Finnmark, 28 June 2013. 

En langhalet jo

Fjelljo/Long-tailed Skua Stercorarius longicaudus, Gamvik, Finnmark, mai 2013.

Det latinske artsnavnet, longicaudus, henviser til artens lange hale (cauda = hale), i likhet med det engelske navnet for fjelljo. Det norske artsnavnet passer forøvrig også godt, da fjelljoen stort sett hekker i fjellet hos oss (med unntak av den kystnære tundraen i Øst-Finnmark).

Det latin name, longicaudus, also refers to the long tail of the species (cauda = tail), like the English. In Norwegian the species is named "mountain skua", as most Norwegian long-tailed skuas breed in mountain areas.

Nøtteliten i bunnen av et tre

Ekorn/Red squirrel Sciurus vulgaris, Stabbursdalen, Finnmark, May 2013. 

Jordugle i Porsanger

Ugler er fasinerende skapninger. Til tross for et nytt relativt labert smågnagerår i Vest-Finnmark, ble flere jordugler Asio flammeus observert i slutten av mai. Midnattssola bisto med fotolys selv i de mørkeste nattetimer, og gjorde møtet med denne tillitsfulle ugla til en fantastisk opplevelse.

Photos of a trustful short-eared owl Asio flammeus from the Porsanger area, Finnmark, in late May. Several individuals were seen during our stay, despite the low relative abundance of rodents this year.

En sverm av rødbrunt

Et av målene med årets maitur til Finnmark var å oppleve de store antallene med rastende polarsniper Calidris canutus i Porsanger. Dette er et årlig fenomen, og enkelte år kan rundt 50 000 individer bli sett i dette området i slutten av mai. Dessverre "manglet" rundt 30 000 individ i år. Det var likevel imponerende å se de rundt 15 000 fuglene som drev næringssøk i Lille Porsangen 24. mai.

One of the main goals of this year's trip to Finnmark was to experience the large numbers of red knots Calidris canutus feeding in Porsanger at this time of year. About 50 000 individuals may be seen in this area in May. Unfortunately, almost 30 000 individuals were "missing" this year. Nevertheless, about 15 000 individuals were found feeding in Lille Porsangen 24 May, and this is for sure also a lot of birds. 

Amerikaner med svømmehud

En lenge etterlengtet maitur til Finnmark for å oppleve dverggjess og store flokker med polarsnipe ble realisert i form av langhelg 23.-28. mai. Etter en legendarisk helg på Slettnes i Gamvik foregående uke, med hvitvingesvartterne, amursvale, alaskasnipe, sandsnipe, ismåke og amerikasvartand var forhåpningene store, selv om jeg var redd turen var bestilt en uke for seint. Etter seks dager i felt og 128 arter kunne det likevel konkluderes med en vellykket tur, med dverggås, alaskasnipe, rustand og sandsnipe som fine høydepunkter. Småvadere med svømmehud er generelt sjelden sort i våre områder, men Finnmark har utmerket seg med både amerikasandlo og sandsnipe på under et år. Sistnevnte er bare sett to ganger i Norge, og førstefunnet stammer faktisk også fra Finnmark. Det er heller ikke første gang sandsnipe blir sett i Finnmark. Overraskende nok tyder bilder faktisk på at fuglen som vi observerte på lørdag er en annen enn sandsnipa som ble sett på samme lokalitet kun en uke tidligere! En sammenligning av de to individene finnes her.

For many years I have thought of visiting Finnmark i May, primarily to see the great numbers of red knot feeding in the area, as well as the whole Norwegian population of lesser white-fronted goose (counting about 40 adults) which can be found in the Porsager area at this time of year. This was realized 23-28 May. An impressive list of national rarities were recorded at Slettnes in Gamvik the week before our arrival, including national rarities like white-winged tern, red-rumped swallow, semipalmated sandpiper, ivory gull and american scoter, the latter being the first record ever in Norway. Our six days visit produced 128 species of birds, including highlights like the lesser white-fronted, 15 000 red knots, pectoral sandpiper, semipalmanted sandpiper and ruddy shelduck. The semipalmated sandpiper was at first presumed to be the same bird as the one discoverd last weekend, given that it was rediscovered at about exactly the same spot as the first one. However, pictures seem to show that this was in fact not the case (pictures of both birds here)! Presently, there are less than 15 records of the species in Norway. 

Harlekinand i Persfjorden

Et av sommerens to store høydepunkter i Finnmark var denne harlekinanda, som ble funnet av Anders Mæland i Persfjorden i Vardø kommune 24. juni. Dette var det første individet av arten i Norge siden en fugl oppholdt seg over en lengre periode på Stadt (SF) i 2002/2003, og vil representere det åttende funnet av arten i Norge hvis den blir godkjent som spontan (ikke rømt fra fangenskap) av NSKF (Norsk Sjeldenhetskomité for Fugl). Disse bildene ble tatt 15. juli. Et annet individ av arten ble faktisk fotografert på Svalbard i juli, og vil i tilfellet bli landets niende funn. I Europa finnes arten kun hekkende på Island, med rundt 3000 hekkende par.

Det andre store høydepunktet var forøvrig en amerikasandlo. Dessverre ble det ingen (gode) bilder av denne for min egen del.

Reinsdyr

Å oppleve tamrein i Finnmark har sine begrensninger. For det første er de jo ganske så tamme, og for det andre er de ikke alltid de vakreste dyra på jord. Like fullt var det en svært så stemningsfull opplevelse med denne tamreinflokken beitende under en lav midnattssol som såvidt trengte gjennom det tette tåkehavet. Alle bildene er fra fjellområdet mellom Kiberg og Vardø i juli i år.